Kjære verden

Jeg gråter noen tårer for verden, for jeg ser ikke lyset i slutten av tunellen. Når skal mennesket forstå at folk er folk, og at vi har muligheten til å leve sammen - side om side uten problemer. Helt siden jeg var barn har det naive spørsmålet stått ubesvart i tankene mine «Hvorfor kan ikke alle bare være snille med hverandre, egentlig?»

Som ung i dagens samfunn ser jeg mørkt på fremtiden, og tenker mange ganger at jeg ikke kan forstå hvordan verden har blitt som den er. Hvordan rotet vi til at man skulle dele inn mennesker etter hudfarge, eller etter hvem man forelsker seg i. Hva gjorde at vi lot tanker om gud definere hva vi skulle stå for, hvilke verdier vi skulle ha og dermed slavisk følge hva bibelen, koranen eller andre hellige bøker sa vi måtte? Hvorfor har man egentlig et eget toalett til menn og kvinner - urin er urin, uansett hvilket kjønnsorgan som pisser. Fortell meg hvordan Donald Trump er alt for nærme å bli valgt som USAs neste president, og dra gjerne inn hvorfor ingen har gjort noe med situasjonen i Nord-Korea, eller hvordan vår gode venn Putin tok en øy og utvidet sine allerede 17,1 millioner kvadratkilometer med land, nesten uten protester.

Ikke nok med at terror er et stadig problem, til tross for færre angrep enn for 10-20 år siden, så er ikke radikale gærninger det eneste som skaper uro i et samfunn som kunne vært trygt å bo i. Til og med arrangementer som EM i Frankrike, der det kun burde vært glede og positivt engasjement rundt fotball, infiltreres av frykt for hooligans. Så skal vi ikke glemme at over 3 milliarder (!!) mennesker lever under FNs fattigdomsgrense, mens jeg kjøpte veske til 9000 kroner i vår.

Tenk at vi er satt på denne jorda av evolusjon (er vel for så vidt ikke enig om dette heller), og har alle ressurser og makt i verden til å leve harmonisk i takt med hverandre. Konflikter er ikke til å unngå, man er alltid uenig om noe. Ressurser er, og har alltid vært den største årsaken til heftige konflikter. Helt basic som «du har flere epler enn meg» til større områder som «De fant olje på sin side av grensen». Å være grådig er også i menneskets natur, og jeg er selv av typen «mye, vil ha mer». Og det er ikke akkurat noe «shit-Island-er-i-kvartfinale-sjokk» at verden er urettferdig, at mennesket ødelegger miljø, artsmangfold og hverandre - men vi må innse at denne strategien ikke funker, det går feil vei.

Vi utrydder og tester produkter på dyr. Spiser så mye kjøtt og bruker så mye ikke-fornybar energi at miljøet er på vei til helvete. På toppen sitter en gjeng staselige karer i stramspent dress og glattkjemmet hår, og flytter papirer frem og tilbake seg imellom. På kontorene i toppetasjen skal de løse verdensproblemer på bakkenivå, og snart kan det være mannen med gulbleket hår og med en drøm om å bygge mur mot Mexico som flytter rundt på de viktigste papirene. Og på bakken sitter jeg og myser opp mot skyene, tørker mine tårer og tenker at det ser mørkt ut.

3 kommentarer Skjul

08.07.2016 kl.14:03

Herregud så bra skrevet! Fikk frysninger av det siste avsnittet
Hilde Marie

10.07.2016 kl.13:55

Så ufattelig bra skrevet!
H

18.07.2016 kl.11:08

Eh, WOW. For et sykt bra innlegg, digger måten du skriver på!

Skriv en ny kommentar

hits