Kjære William

Det er rart hvordan én dato kan være så annerledes fra resten av livets dager. 18. Februar har for min del brent seg fast i minnet og vil alltid være en dag da jeg må svelge noen kameler, tørke noen tårer og være litt alene. Jeg hører på Chris Medina, favorittsangen din. Tenker på hvordan du ville sett ut i dag og skulle ønske jeg var hjemme med familien min og tent lys med de for deg i dag. To år er det siden i dag. Det er 730 dager. Ganske lenge, og ganske kort på en og samme tid, egentlig. 729 dager siden du skulle lure meg for å få meg til å le, og smilte det lure smilet tilbake til meg en siste gang. To år siden du lærte meg så skjørt livet er, og så vondt det gjør å miste noen man er glad i.

Jeg tenker ofte på deg, det er ikke så mye som skal til. En gutt på din alder leker i gata utenfor meg i Bergen og jeg tenker at det kunne vært deg. En sau klør seg mot autoværnet og jeg må smile over tanken på at du syntes det alltid så ut som sauene gav autoværnet kos. Hver gang jeg ser et ekorn. Når jeg tar nystekt brød ut av ovnen hører jeg deg spørre om du kan få smake, akkurat som den sommeren jeg passet deg og brødrene dine. Alltid når jeg ser stjernehimmelen kan jeg se deg smile lurt og blinke ned til meg. 

Akkurat nå er jeg på reisefot, mye på grunn av deg. Du har på to år lært meg å takke ja til mulighetene som byr seg, oppleve mest mulig når jeg har muligheten til det. Jeg skulle ønske du slapp å være den som lærte meg å sette pris på livet. Kjære William, i dag er det to år siden. I kveld tenner jeg lys for deg her i Santa Monica, og det vet jeg de gjør hjemme også. 

5 kommentarer Skjul

Kristi Pedersen

18.02.2016 kl.22:27

<3

19.02.2016 kl.01:41

Tiden flyr, føles som det skjedde i går :(
Henriette Celin

19.02.2016 kl.15:40

Veldig fint å tenne lys på slike dager. Helst ville jeg tent lys hver eneste torsdag, da den jeg mistet for litt over 1 år siden gikk bort på en torsdag.

Det er som du sier, noe overalt som minner meg også om den jeg har mistet. Det er både fint og sårt. Noen dager værre enn andre, og noen bedre. Minnene begynner med tiden å finne frem et smil i meg, i stedet for tårer. Men det er enda vanskelig. Det vet jeg. Og det forstår jeg at det er med deg også. Jeg sender deg en klem, og gode og varme tanker<3
Benedikte S.O

19.02.2016 kl.21:56

<3

22.02.2016 kl.01:19

vet så alt for godt hvordan det føles, sender deg en klem <3

Skriv en ny kommentar

hits