Kjære William

Når dette innlegget postes er det ett år siden. Ambulansen, telefonen, sjokket - sekundene, minuttene og timene i svart evighet. Blomster, - så alt for mange veldig fine blomster. I dag er det ett år siden du pustet, lo og klatret opp din siste høyde. I dag er det ett år siden du lærte oss skjørheten mellom liv og død, du lærte oss å sette pris på de kjære vi har, og du lærte oss å savne. For aldri har jeg kjent savn slik som jeg har gjort etter deg, William. Jeg kunne gjort hva som helst..

Kvelden før det skjedde kom du bort til meg William, du skulle lure meg med en boks du hadde. Du spurte om jeg kunne gjette hva som var inni, og det gjorde jeg. Jeg gjetta rett, og du smilte så skjønt til meg med hodet på skakke, for siste gang, og sa "Du vet alt du". Hadde jeg bare visst..

Jeg hørte ambulansen i hundre gjennom byen, blå lys og med retning mot deg. Jeg satt i sofaen med mamma og venninnen min, og ante fred og ingen fare der vi diskuterte dagens middag. Ambulansen hørtes på ny, denne gangen lå du der inne William, tenk om jeg hadde visst..

Så kom telefonen som endret alt, og noen minutter senere satt jeg midt blant dine foreldre, besteforeldre og familie, William. Vi var alle der for deg, vi er her enda - for deg.  

For du er her enda William, jeg har sett deg hver dag dette året. Du var frosten som glitret så fint tidlig i januar, fuglene som sang når knoppene blomstret i vårsola, vinden og blomstene som gløder i all verdens farger. Det er deg jeg ser når barna leker i gata, når ekornene løper om kapp i trærne og når bølgene bruser mot sjøkanten. Du er hele verdens glede og sorg, William. Det var deg jeg så da jeg lå dag inn og dag ut begravd under tanker hele starten av 2014, og det var deg jeg så da jeg satt meg på flyet til Amerika i fjor sommer. Du får meg opp og ut i verden, - det er deg som setter alt i perspektiv. For av alt jeg vet, ville du at vi skulle være glade. 

Jeg hadde gruet meg til å måtte takle dødsfall, at noen jeg er glad i skulle gå bort. Men jeg hadde sett for meg å kunne trøste meg med at det var naturens gang, at alle til syvende og sist skulle gå bort. Men dette her var ikke på noe vis naturlig, det skulle ikke skje. Det som ikke burde skjedd, skjedde, og livet er ikke helt som det burde være. Ikke flere spørsmål på moldenser, ikke mer latter og ikke mer deg. Det er så urettferdig, så ufattelig urettferdig. Det kjennes vondt, og ambulansesirener og kirkeklokker kommer aldri til å bli det samme igjen. Alt jeg sitter igjen med verdens fineste minner. Fra den sommeren jeg passet deg og brødrene dine. Fra da du dro oss med for å bade, fordi det elsket du mer enn alt. Da du spiste din tiende skive loff og ba meg om mer. Da du satt i baksetet med meg i seks timer til trondheim og snakket i ett sett om alle dyrene du så på veien. Da du viste meg boksen dagen før ulykken, og sa dine siste ord til meg. Du vil alltid være av de fineste minnene jeg har. 

Så full av liv og latter som deg tror jeg ingen mennesker i verden er, for verden var din og du hadde så mye mer liv å leve. Jeg hører deg enda William, du snakker stadig om jordbær og hvor mye du elsket å bade. Ikke en dag går uten at jeg hører det, hører deg.



Når dette innlegget postes er det ett år siden. Ett år siden ambulansen, telefonen, sjokket - sekundene, minuttene og timene i svart evighet. Ett år siden deg, William. 

 


 

14 kommentarer Skjul

Maylen

18.02.2015 kl.09:04

Utrolig fint skrevet. Jeg har opplevd dødsfall men ikke med barn. håper du får en bra dag selv med ett års dag :-) håper 2015 gir deg mye glede
Amanda

18.02.2015 kl.09:28

åh, så fint Ine ❤️
Hedda

18.02.2015 kl.09:36

Det var utrolig rørende og fint skrevet, Ine! Jeg håper virkelig at du får en fin dag selv om det er ett år siden han gikk bort. Synes også det er veldig tøft av deg å dele noe som dette, men også veldig fint gjort.

18.02.2015 kl.10:09

Fryktelig trist, men et veldig vakkert innlegg. Tenker på deg<3
Ellen

18.02.2015 kl.12:25

Du er så utrolig flink til å skrive, og få frem dine tanker med ord! Dette var rørende, og samtidig fint å lese. Sender varme tanker til deg, og dine kjære❤️
Stine

18.02.2015 kl.15:13

Åå wow, det der var så ufattelig sterkt. Jeg kan ikke engang tenke meg en slik sorg. Sender mine tanker til deg <3

18.02.2015 kl.15:20

så utrolig fint skrevet ❤️

18.02.2015 kl.15:26

❤️

18.02.2015 kl.19:01

Så utrolig fint skrevet, fikk tårer i øynene! <3

18.02.2015 kl.23:12

❤️

19.02.2015 kl.14:46

Så utrolig bra skrevet! Blir utrolig rørt <3 Du er utrolig sterk <3 Vet ikke om jeg bør spørre, men skjønte ikke hvordan ham gikk vekk..?
Camilla Lien - New York

20.02.2015 kl.00:08

Dette må jeg si var bra skreve! Jeg fikk tårer i øynene. Kondolerer for tapet deres, jeg skjønner det godt. Stå på, hold motet oppe og bær han i tankene dine<3

20.02.2015 kl.09:45

<3
Elisabeth

22.03.2015 kl.19:05

Åhh, såå sinnsykt bra skrevet! Bynner nesten å skrike her.. Men jeg har et spørsmål - Var han broren din, søsknebarn, familie eller en venn? Virker som om han er i familien din:(

Skriv en ny kommentar

hits