My ticket out of here

//Annonse

Første gang jeg satte foten inn i et Widerøefly var jeg nok ikke store jenta, det kan jeg iallefall ikke ha vært for så langt tilbake husker jeg ikke engang. På små føtter mellom mamma og pappa, ut på reise for å komme seg bort, reise vekk - oppleve. Da jeg var 7 år reiste jeg for første gang alene, med egen koffert og Snoopy-veske over skuldra, stjernesolbriller med glitter rundt kantene og dessuten 500 kroner til å shoppe for, da skulle jeg til Trondheim på besøk til gudmamman min som bodde der. Disse turene til Trondheim ble fast tradisjon om sommerne, og helt til jeg ble 12 dro jeg dit for å være med den kuleste dama i verden. Og det eneste som kunne få meg dit fra lille Brønnøysund var Widerøe. 

Så ble jeg eldre, og valgte nye steder å reise til. Plutselig holdt jeg billetter til alle mulige kanter av både dette landet og land utenfor kontinentet tilogmed. Og hele veien var jeg avhengig av å fly, og det har Widerøe stilt opp med i alle de år.

Oss som bor på slike små steder som Brønnøysund setter kanskje ekstra mye pris på at det finnes flyselskap som Widerøe, som kan gi oss en mulighet til å komme ossbort i blant. Og vi blir på en måte et eget type folkeslag - vi som reiser med Widerøe. For når jeg reiser med 'store' fly og de roper over høyttaleranlegget at sikkerhetsbeltene må på fordi det er turbulens på gang, - da ler vi som har reist mye med Widerøe. Jeg pleier å tenke at de som ikke har reist med Widerøe vet ikke hva turbulens er, for på disse små flyene som flyr ut til de virkelig små stedene i Norge, - der er det ordentlig turbulens. Det er sånn at jeg mange ganger har tenkt at; om jeg ikke hadde hatt på meg sikkerhetsbelte nå hadde jeg faktisk ligget trykt opp i taket på cabinen, trolig lite levende. 

Likevel føler jeg meg aldri like trygg på andre fly, som det jeg gjør på de små flyene til Widerøe. Fordi jeg vet hva de har vært gjennom, jeg vet at de flyr gjennom storm, slaps, orkan og villvær til daglig, og at det er aldri noe problem for dem. Det er kanskje litt rart av meg å si det, men jeg føler meg på en måte hjemme når jeg reiser med Widerøe. Kanskje er det fordi jeg vet at ordet Widerøe betyr at jeg snart er hjemme, eller fordi ordet Widerøe betyr at snart skal jeg ut på nye eventyr. 

Fordi at uansett hvor i verden jeg vil, starter det alltid med Widerøe. Det første steget på veien mot California for to år siden snart var Widerøe. Det første steget mot New York i år var med Widerøe. Hver gang jeg reiser på besøk til typen i militæret er jeg avhengig av Widerøe. Når jeg ville besøke Cassandra i Stavanger i sommer var jeg avhengig av Widerøe. Det er vårt bindeledd til verden, og jeg er evig takknemlig for at det finnes flyselskap som tar på seg oppgaven med å gjøre det mulig for folk å bo akkurat der de vil - tilogmed her i vakre Brønnøysund. 

Så jeg tenker det passer seg å avrunde dette innlegget med å si at neste gang dere skal ut å reise med Widerøe og ikke vet helt hvor dere vil dra, - kom til Brønnøysund. Hvorfor det? Tenker kanskje du. Se på dette, sier jeg da:

 


Dette bildet er ikke tatt av meg men av Søla Fotofilm.

Har du reist med Widerøe før?

2 kommentarer Skjul

10.12.2014 kl.19:49

Har reist med Widerøe da jeg var liten, men frister ikke så veldig å gjøre det igjen etter setningen din om turbulens, haha! HAAATER turbulens mer enn alt, og har kun flydd med store fly som jeg kan huske... blir skikkelig uvel av det!

Suuuperbra innlegg, det var gøy å lese! :D
Sandra

10.12.2014 kl.20:00

Reiser ofte med Widerøe til Mosjøen :)

Skriv en ny kommentar

hits