-> Molde

Ting har roet seg litt på hjemmefronten. Kondolansene kommer enda, men med lengre mellomrom mellom hver gang. Blomstene vi har fått begynner å dø, og tingene våre er pakket for begravelse. På en måte skal det bli godt å ta ordentlig farvel, samtidig som jeg skulle ønske jeg slapp. Men som Queen synger, the show must go on, og livet kan ikke stanse opp. For den eneste grunnen jeg har til å ikke gi opp alt, er at William hadde ikke villet se oss triste. Han hadde villet muntre oss opp, og bedt oss smile. Og nok en gang viser det seg at å smile, det kan være løsningen på så mangt -selv om det til tider virker som det vanskeligste på jord å gjøre i en tung tid. 

Klokken fem i ettermiddag begynner vi reisen mot rosenes by, Molde. Kommer frem sent i morgen, så har masse tid til å forhåndsskrive innlegg til dere. Også strikker jeg, som en maskin. Dessuten har jeg og lillebror lært oss poker, så mamma skal ta ut mynter før vi går på båten så har vi vel nok å henge fingrene i.

I dag er jeg på jobb, det var jeg i går også. Det går greit, og de jeg jobber med er skikkelig flinke til å gi meg rom til å komme og gå litt som jeg vil. Det er deilig å holde på med noe. Telle nye varer, rydde litt, hjelpe kunder, - få tankene over på andre ting. Jeg merker at så fort jeg går inn dørene på jobb skrus jeg på autopilot, og kruser gjennom arbeidsdagen helt til det kommer noen og kondolerer meg med blanke øyne. Da kastes jeg over til manuell og må henge fast i rattet for ikke å miste styringen. 

Dette blir det siste innlegget jeg skriver om dette frem til begravelsen. Fra nå går jeg på autopilot, og sponsorene skal få sine lovte innlegg tilbake. Og jeg skal smile. Ikke fordi jeg nødvendigvis er glad, men fordi det tror jeg han vil. 

 

7 kommentarer Skjul

25.02.2014 kl.14:42

Går i klassen til Daniel og jeg skal i begravelsen på fredag! Kan ikke forestille meg hvordan dere har det, når selv jeg måtte felle mange tårer i går (3 ganger). Daniel var utrolig åpen og sterk som fortalte om hendelsen og hvordan han hadde det i går i klassen! Forferdelig trist...
Julie

25.02.2014 kl.15:23

Åherregud, jeg har sikker lest dette innlegget 5 ganger, og etter et avsnitt, fikk jeg tårer i øynene, og klump i halsen. Du er utrolig sterk, at du klarer å tenke positivt i en sånn situasjon, er helt utrolig, du smiler, det er utrolig... Ja ubeskrivelig. Jeg har aldri opplevd dødsfall selv, men jeg er ganske sikker på at ikke hadde klart å løfte på munnviken. Stay strong, you go girl!

25.02.2014 kl.16:42

Du er så utrolig sterk, Ine. Dødsfall er så utrolig vondt, men allikevel klarer du å smile. Mine varmeste tanker går til deg og din familie. Håper begravelsen blir fin<3
Camilla

25.02.2014 kl.17:17

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive til deg en gang - du er så utrolig sterk og måten du takler dette på en virkelig beundringsverdig, så modent og reflektert, jeg er helt målløs. Sender masse varme til deg og dine <3
lisa

25.02.2014 kl.21:02

du er så utrolig flink til å skrive, blir helt rørt. du er også utrolig sterk med instillingen du har<3 jeg bare lurer på hvem william var? uansett, kondolerer på det sterkeste.
Tiril

25.02.2014 kl.21:33

Du er så sterk, det er helt utrolig. Selv om det har skjedd noe helt forferdelig, klarer du fortsatt smile. Tenker mye på deg og familien din♥

26.02.2014 kl.23:05

Du er utrolig sterk ine! Det virker som du takler dette så bra som det går ann<3

Skriv en ny kommentar

hits