Endring i planer

Jeg vil ikke gå inn på hva som har skjedd for de som ikke vet det, men vi har hatt et dødsfall i familien og planene for vinterferien endres derfor deretter. Fikk avbestilt flybilettene mine til Oslo neste helg. Hadde gledet meg til å reise å besøke california-jentene igjen, men det kan jeg alltids gjøre en annen gang. På tirsdag reiser jeg til Molde i begravelse, og på søndag reiser vi hjem igjen. Ønsker å takke alle de fine meldingene jeg har fått, og for at dere er forståelsesfulle og viser respekt. Takk.

Jeg vil ikke legge blogging på hylla riktig enda, for midt i all sorgen merker jeg at den eneste måten jeg klarer å utrykke meg på er gjennom å skrive. Kriseteamet rundt oss sier at det beste er å komme tilbake til rutiner og hverdag, holde på meg ting for å lette på tankene. Så kanskje burde jeg kjøre på med overfladiske innlegg om sminke, skjønnhet og mote. Kanskje burde jeg slette alt og begynne på nytt, kanskje burde jeg stått opp nå, kanskje jeg burde spist og dratt på skolen. Kanskje burde jeg gi en klem nå, eller kanskje jeg ikke burde gjøre det likevel. Det er så mange 'burde kanskje' at hodet går i spinn og det ender med at jeg ikke gjør noen av tingene jeg burde men ligger i senga hele dagen. Men sannheten er at det som ikke burde skjedd, har skjedd, og livet er ikke helt som det burde være. 

Det er rart hvordan livet kan endre seg så drastisk på en halvtime. Det er rart hvordan skillet mellom livet og døden er så vanvittig kort, når det virker så fjernt. Det er rart hvordan de viktigste i mitt liv, som alltid er så ordentlige og blide kan knekke sammen i gråt. Når grunnmuren i livet brister og alt ovenpå ramler med den, og her står jeg febrilsk for å støtte opp om huset så det ikke kollapser fullstendig. 

Folk ser på oss, de sier kondolerer med blikket og folder hendene. Vi får blomster av mennesker jeg ikke aner hvem er, og midt i alt tenker jeg at dette er første gang noen jeg virkelig kjenner går bort, det er så mange mennesker igjen. Hvordan skal jeg klare å holde oppe huset når nummer to jeg kjenner går bort, nummer fem, nummer tjue? Hvordan overlever mennesker alt det triste?

Det verste er tankene, minnene som snurrer rundt i hodet hele natten til morgengry. Tankene som bråvekker meg annenhver time og minner meg på at det ikke er et mareritt jeg kan våkne fra. 

Kanskje burde jeg takle dette bedre. 

 

40 kommentarer Skjul

21.02.2014 kl.12:58

<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3 du er flink ine!
Hege - Foto og hverdagen med ME

21.02.2014 kl.13:10

Kondolerer så mye! <3<3
Julie <3

21.02.2014 kl.13:10

Så trist :(

Kondolerer til deg og din familie!

21.02.2014 kl.13:45

<3 <3 <3 <3 <3
<3

21.02.2014 kl.13:56

Ine, dette klarer du. Tenker masse på deg i disse dager!
Camilla

21.02.2014 kl.13:58

Masse varme tanker til deg og din familie <3 Kondolerer så mye. Og ikke tenk at du burde takle dette bedre, dødsfall er noe av det vondeste vi mennesker opplever, og alle har sin måte å takle det på, ingen måter er bedre/verre enn andre. Bare ta den tiden du trenger, Ine <3
Oda Andersen

21.02.2014 kl.14:22

Dette er noe som kommer til å være tungt i lang tid, men husk: du er ikke alene. Lillebroren min gikk bort for noen år siden, han ble kvalt av en popcorn bit. Dette er noe som preger meg den dag i dag, men det er viktig å snakke med noen. Du vil nok klare det, det tar bare litt tid..
.

21.02.2014 kl.15:16

Kjære Ine! Kondolerer så mye..

Den første sorgen man opplever kan være veldig vanskelig.

Selv har jeg ikke opplevd at noen rundt meg har bort, men jeg selv har desverre dødd en gang.

Dette høres veldig merkelig ut, ikke sant? Men det finnes desverre flere måter å oppleve dødsfall på..

Jeg har vært deprimert siden november, og fikk først hjelp for en måned siden når selve "break down'en" kom. Jeg var sengeliggende i 3 dager etter den, kunne ikke sove, men kunne ikke stå opp. Omsider fikk jeg kommet meg til lege. Jeg ble diagnosert med deprisjon. Legen spurte meg "hva tror du er årsaken til at folk blir deprimerte?" Jeg sa "jeg har alltid trodd at mennesker ble deprimerte etter ting som dødsfall..men ingen har dødd fra meg!" Han så på meg og svarte "har virkelig ingen dødd? .. Noen har dødd fra deg. Og hva heter hun?"

Det å komme seg opp igjen er vanskelig Ine.

Det som tidligere var enkelt blir sårt og vanskelig... Ting som for eksempel bare å være i bursdag, gå på butikken, dra å trene! -store prøvelser for folk som ikke har det bra. Skulle foreksempel i bursdag for en stund siden. Skulle selvfølgelig ikke drikke, da jeg ikke har lov, men endte likevel med å måtte dra hjem fordi jeg begynte å kaste opp. For mye press.

Ta deg tid Ine! Men kom inn i rutinene igjen. Begynn smått; dra på skolen, lag deg mat, løp deg en tur, dra på jobb. Men om det blir vanskeligERE husk å stopp opp.

Det dummeste folk kommer til å si deg er "gjør ting som du blir glad av" - husk Ine; folk forstår ikke at gleden ikke finnes lengre. Det du derimot MÅ gjøre er å ta vare på +ene i livet ditt. Gode mennesker som er der for deg uten å stille spørsmål. Folk som dukker opp på døra med en pepsi og en film, uten å forvente gossip om hvordan du egentlig har det.

Husk at folk ikke forstår. Følelser kan ikke sammenlignes. Men husk at de som prøver å være der for deg er +ene dine. Og det er de som teller :)
INE KRISTINE

21.02.2014 kl.15:25

.: Tusen takk for veldig kloke ord, tar de til meg og setter pris på det.
INE KRISTINE

21.02.2014 kl.15:26

Oda Andersen: så utrolig trist å høre.. Om du kom deg gjennom det må jeg også klare dette. Setter utrolig stor pris på kommentaren.

21.02.2014 kl.15:28

Kondolerer så mye, varme tanker til deg og din familie❤️
Silje

21.02.2014 kl.16:01

Hei Ine! Så utrolig leit å høre, kondolerer så mye. Alt virker kanskje totalt meningsløst nå, og det kommer det til å gjøre i dager, uker og år fremover. Du kan heldigvis trøste deg med at det blir litt lettere å bære ettersom tiden går. Når hjemmet ikke lenger ser ut som en blomsterbutikk, når du kommer ut av "bobla" man lever i frem til begravelsen, når kondolansemeldingene slutter å komme og du endelig begynner å puste igjen. Det blir vanskelig, men du kommer deg gjennom det. Jeg mistet storebroren min for litt over to år siden i en bilulykke. Jeg savner han hver dag, men man lærer seg å leve med det selv om det er urettferdig og vanskelig. Han skulle blitt 23 år nå til søndagen, og dager som det er alltid litt ekstra vanskelige. Jeg kan ikke si at du kommer til å bli som før, men du kommer til å bli sterkere, sette mer pris på ting og bli gladere når fine ting skjer. Lykke til! <3
ODA

21.02.2014 kl.16:07

Så trist! Mange varme tanker til deg og familien din i den tunge tiden! God helg:)

21.02.2014 kl.16:08

Så utrolig leit å høre. Kondolerer så masse, Ine.
INE KRISTINE

21.02.2014 kl.16:19

Silje: Tusen hjertelig takk for fine og kloke ord, og jeg kjenner meg veldig igjen i beskrivelsene dine! Gruer meg til høytider og anledninger som er ekstra spesielle, og ja, akkurat nå er livet som å leve i en boble..
Tonje

21.02.2014 kl.16:33

Fysøren, jeg tenkte faktisk på deg når jeg leste den nyheten sånn helt tilfeldig pga. "brønnøysund". Helt forferdelig, kondolerer så mye ..

21.02.2014 kl.16:37

Så utrolig trist! Sender varme tanker og klemmer til deg og familien din <3 <3
Ingrid laupstad

21.02.2014 kl.16:56

Ord blir så utrolig små i sånne situsjoner, vet ikke helt hva jeg skal skrive..

Først og fremst vil jeg kondolere og sende mange varme klemmer <3

Så vil jeg bare fortelle at gjennom bloggen så har du fremstått som en fantastisk person, Ingen fortjener og miste noen de er virkelig glad i og jeg synes hvertfall ikke du fortjener det.. <3

Jeg ikke aner akkurat hva som har skjedd, får jeg en stor klump i halsen og jeg føler virkelig med deg, selv om ingen kan sette seg inn i din situsjon<3 <3
Aurora

21.02.2014 kl.17:08

Nei, uff! Dette hørtes ikke bra ut... Kan ikke si at jeg vet hvordan du har det, men jeg håper alt ordner seg for deg❤️

21.02.2014 kl.17:09

<3 Vet hvordan det er å miste noen man er glad i<3 Men man må bare gå videre i livet når man er klar. <3 En vakker dag er du nesten på plass igjen som før. Sprekken i hjerte ditt vill få et plaster på seg<3 Kondolerer så mye, varme tanker til deg<3

21.02.2014 kl.20:26

kondolerer!
Camilla

21.02.2014 kl.22:07

Kondolerer så masse! <3 det er aldri lett å miste noen, uansett hvem det er! Husker så godt da jeg mistet min kjære farmor for snart 6 år siden. Jeg og pappa satt ved bordet, og jeg hadde nettopp kommet hjem fra Norway Cup. Han trengte ikke si hva det var. For jeg visste det allerede. Hele kroppen min fortalte meg at min aller kjæreste farmor var borte. Og jeg sa bare:"Jeg vet det, pappa. Det går bra!" så klemte jeg han, også gråt vi sammen. Det var et ufattelig fint øyeblikk, oppi noe ufattelig trist. Jeg vokste så og si opp hos min farmor, og det var veldig rart å ikke skulle sykle til henne om sommeren, spise syltetøyet hennes på brødet hennes, og alt det andre vi gjorde. Det tok meg veldig veldig lang tid å komme over det, og jeg er faktisk ikke sikker på om jeg er over det ennå... Den dag i dag. Etter begravelsen har jeg ikke orket å reise på graven hennes, fordi jeg er så ufattelig sint på meg selv. Sint for at jeg ikke taklet å se henne etter hun hadde gått bort, og sint på Gud som tok henne fra meg. Men det er som de sier, Gud plukker de fineste blomstene først. Jeg klarte ikke spise på flere dager etterpå, og snakket ikke med noen. Lå bare i senga og så i taket. Gråt, gråt og gråt. Men det blir bedre! De som har gått bort vil jo ikke at vi skal ha det vondt. De vil at vi skal fortsette livet. Selv om det er ufattelig vanskelig. Kjære deg, ta den tiden du trenger! Vi er her når du føler deg klar, og om du føler det er terapi for deg å skrive til oss, skal vi støtte deg gjennom dette <3 det er det vi er her for! Jeg vet ikke hvem det er som har gått bort, om det er noen nære eller ikke, men det er tøft. Men du virker som en utrolig sterk jente, og jeg VET at du kommer deg gjennom dette. Ja, det kommer til å bli mange tunge stunder, men det kommer til å gå bra! Husk det, kjære søte Ine.
INE KRISTINE

21.02.2014 kl.22:22

Camilla: Tusen takk Camilla, er så godt å høre andre kommer seg gjennom noe av det samme, så får jeg håp for at dette går greit for meg også. Stor klem til deg!
<3

21.02.2014 kl.22:35

Kondolerer! Kjenner meg helt igjen i det du skrev. Mistet selv akkuratr bestefar helt brått og uventet, og det er forferdelig tingt. Føler liksom at de som er utenfor familien ikke vet hvordan det er å komme i den sjokksituasjonen der noe så nært blir borte så fort. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, samtidig er det godt å vite at hverken du eller jeg er alene om hvordan det er å miste noen som står så nært. Var som om jeg skule skrevet det selv, takene går helt i surr fra morgen til kveld, og det gjør meg utmatta til å finne på andre ting. Samtidig er det viktig å komme seg ut å gjøre hverdagslige ting, men det er vanskelig å finne energien i den vanskelige tiden.. Det er forferdelig trisr og tungt, men vi kommer oss gjennom det. Lykke til, dette skal vi begge klare! :-) Klem
INE KRISTINE

21.02.2014 kl.22:56

<3: <3 <3 <3
Oda Marie Røssing Olsen

22.02.2014 kl.05:41

Kondolerer <3

Jeg tror vi er firmendinger og da er jeg i slekta hans. Tenker mye på deg i disse dager! Klem
Elise

22.02.2014 kl.09:29

Kondolerer <3 mange varme tanker til deg og fin familie i denne tunge tiden.
Sandra

22.02.2014 kl.10:13

Det handler ikke om å takle sorg på en riktig måte, men hvordan du selv føler det er riktig for deg. Sender varme tanker til både deg og familien din <3
Caroline

22.02.2014 kl.10:38

Kjære lille søte Ine! <3 Ta tida og ordan tell hjelp, og skriv så mye du bare kan. Ikke tenk på at ordan må ha en sammenheng, bare skriv alle tanka og få alt ut, om så bare for din egen del.

Du e nok ein av de personan som har inspirert meg mest iløpet av livet, fordi du klar jo absolutt alt du bestem deg for. Du klar deg gjennom det her og! Og ta godt vare på de minnan du har, skriv de gjerne ned når du føl deg klar for det, fordi de vil vær gull verdt seinar, når de ikke e like vond å tenk på lenger <3

E trur e kan snakk for alle jentan på jobb når e sei at vi e utrulig glad i deg, og alle tanka vi har går tell dokker de her dagan. Vi håpa vi ser deg igjen snart, men skjønna det veldig godt at det her bi å ta tid <3
Julie

22.02.2014 kl.21:49

Kondolerer så mye! Ta tiden du trenger og ikke tenk på bloggingen! Sender mange gode tanker og klemmer til deg<3
Jasmin Eileen Stafseth

23.02.2014 kl.14:11

kondolerer masse fine ine <3 jeg har mistet og kjenner til sammen 4 stk som har dødd i 2014 :-(
Frida Skjellnan

23.02.2014 kl.21:51

Kjære Inemor <3 Jeg kondolerer. Du skal ikke tenke på Osloturen, for den får vi alle tatt igjen. Jeg håper du og familien din holder godt sammen denne tiden, og jeg ønsker dere alt godt<3 Sender en stoor California-klem til deg
INE KRISTINE

23.02.2014 kl.22:26

Frida Skjellnan: <3 <3 <3

24.02.2014 kl.09:39

Ord blir fattig i slike situasjoner. Kondolerer så mye, og varme tanker går til deg og din familie! <3
Sofie

24.02.2014 kl.13:39

Kondolerer, Ine! Håper på lysere tider for deg.
anniken

24.02.2014 kl.18:33

utrolig vanskelig periode du går inn i akkurat nå. Har selv opplevd 2 dødsfall i nær familie på 2 uker bare. Man klarer ikke å så se for seg at livet skal gå videre akkurat der og da. Det som hjalp for meg var å snakke med venner som har opplevd det samme og er forståelsesfull. Det kan være utrolig tungt å komme seg på skolen de første ukene, men å komme tilbake til rutiner gjør det lettere for veldig mange.

håper på lysere tider for deg og familien din. kondolerer så mye <3

26.02.2014 kl.16:51

kjære kjære ine... du vet ikke hvem jeg er og kjenner meg ikke i det hele tatt, men jeg tror du er en god person. moren til regine stokke sa det så fint; gud henter de godeste personene fra jorda og opp til himmelen, for å lage et bedre sted. jeg har selv mistet bestevenninna mi, begge bestemødrene mine, en nær barndomsvenn/"storesøster" som ble skutt og drept på utøya, onkelen min er døende av hjertefeil og "bestefar"/kompis har kreft. jeg vet hvordan det er å miste noen, og det er ikke lett. det er helt jævlig, mildt sagt.

iløpet av alt dette jævelskapet har jeg grått nilen og sikkert enda mer. ting må bli verre for at de skal bli bedre - glem ikke det. det kommer til å se grått og trist ut lenge framover, men om en stund - en laaang stund vil ting bli gradvis bedre. du er ikke alene! la venner, familie og kjæreste skjemme deg bort istedet for å skyve de unna, og ikke glem å sette pris på de gode menneskene i livet ditt! det er såå mange som vil deg godt, og det må du huske i all sorgen. <3. jeg har tro på at du kommer til å klare deg helt fint, du er nok en herlig jente!!

kjære ine, kondolerer. sender gode, varme tanker og klemmer til deg og familien. <3 God gained a beautiful angel
INE KRISTINE

26.02.2014 kl.17:04

Anonym: Tusen, tusen takk for kjempefine ord, og ikke minst støtte i en ganske svart periode for meg. Kan ikke se for meg hvordan det må være for deg å miste så mange, men det hjelper at noen som deg kan si noe sånt, at du kan si det blir bedre, det er deilig å høre. Stor klem til deg <3
Andrea

07.03.2014 kl.18:53

Tenker masse på dere fortsatt.. Tanteungen min lekte mye med William på Røbekk! Trist for oss alle. Sender varme tanker <3
INE KRISTINE

07.03.2014 kl.19:18

Andrea: åå, stakkars han som har mistet en venn.. :-( Tusen takk <3

Skriv en ny kommentar

hits