Stilen min

Fikk mange spørsmål om å legge ut stilen jeg vant med, og det gjør jeg høyst ydmykt. Er jo en veldig personlig tekst, men tar selvfølgelig imot konstruktiv kritikk med åpne armer :-)


 




Vi skal redde verden

Skrevet av Ine Kristine Helgå Lading

 

Vi skal redde verden ved å være mot andre slik vi ønsker at andre skal være mot oss, vi skal redde verden med kjærlighet, - med et smil.

 

Radmagre barn som bærer fluer istedenfor skoleklær, ser på oss med sultne øyne gjennom våre 70 tommers plasma TV-er. Jeg setter fredagstacoen i halsen og kjenner en fremmed følelse av urett og dårlig samvittighet, stakkars barn tenker jeg helt til reklamebildet av de stakkars barna i Afrika byttes ut med reklamen om den nye smarttelefonen på markedet, vips så er tankene allerede kjørt inn og plassert i parkeringshuset til elektrobutikken. Jeg vil redde verden, gjøre den til et godt sted for alle å bo på, men jeg vet ikke hvordan.

 

Det startet i antikken da Aristoteles filosoferte seg frem til at den ultimate levemåten måtte være å leve etter en gylden leveregel, der alle lever likt. Både i Kristendommen og Islam med begynnelse i Midtøsten, i Buddhismen og Hinduismen med utspring i Sør-Asia, og som ordtak med start i både den gamle Afrikanske og Amerikanske kulturen, finner man denne leveregelen som en av de viktigste mennesker skal leve etter. Fra Aristoteles løftet hendene mot himmelen i Antikken, til kapittel 19 avsnitt 18 i tredje mosebok. "Du skal være mot andre som du vil andre skal være mot deg" sier vi, sier englene i oss før hyklerhalene våre vokser ut under englevingene og tvinner krøll på beina til vi faller om i vår egen grådighet.

 

Ingen av oss vil vel at andre skal ha det vondt, ingen ønsker at andre skal sulte og ikke få mat eller ha nok ressurser til å leve godt. Den ideelle verden er en planet der alle kan leve side om side med den herlige rikdommen jeg har vært så heldig av å vokse opp i. Det er én grunn til at det ikke vil fungere, det er én grunn til at verden er delt inn i rike og fattige, i velstand og fattigdom. Grunnen til at forskjeller oppstod er at vi, hyklerne, er grådige, og vi gjemmer oss bak fremmedfrykt og vi glemmer å smile.

 

Vi som våkner i senger fra Ikea og velger å fortsette dagen under dyner av dun fremfor å gå på skole for å ta utdanningen vi får servert på sølvfat, fordi vi ikke gidder. Vi som blar opp en 50-lapp til bøssebærerne på døra for å betale bort skyldfølelsen, og som straks etter bøssebærerne har tatt med seg den dårlige samvittigheten i bytte mot lommerusk bestiller hjem den nyeste mobilen på markedet, -den gamle var jo så treig.

 

Det er groteskt hvordan vi ble lært av våre foreldre at vi skal være mot andre slik vi ville blitt behandlet av dem, når vi lever i et samfunn der ingen av oss lever på noen gylden middelvei men har kjørt grådighetstoget så langt av jernbanesporet som overhodet mulig. Vi fråtser i velferd, storkoser oss i pengebingen og nyter hvert sekund av det. Og i alt kaoset av dårlig samvittighet, siffer, tårer og fluer glemmer vi å smile, vi glemmer å leve. Vi vil gjøre ting bedre, men ved å streve etter rettferd glemmer vi det som vil gjøre alt bedre. Det gode gamle smilet, vennskapet og freden.

 

Vi, hyklerne, tror at for å avskaffe fattigdom må det kastes et tau ut til de fattige og dra de ut av det forferdelige og inn i varmen av velferd. Isteden ligger problemet i det absolutt motsatte. Vi trenger ikke å dra mennesker ut av fattigdom, vi må slutte å dytte dem ned i den. Mennesket ble ikke født inn i en fattig verden, menneskene som lever i stammer ved regnskogen i Kongo er ikke fattige, de har friskt vann, hverandres vennskap, latter og smil. De har sin kultur, de har medisinske planter og mat de høster inn av ressursene de lever med. Fattigdom blir først skapt når folks ressurser blir tatt fra dem, så stammen ved regnskogen vil først leve som fattige om bananplantene de henter maten sin fra blir kuttet ned og brukt som palmeolje i potetgullet vi trykker i oss. Og for at folkeslagene skal klare å dra seg selv ut må vi som sitter med verdens ressurser gi dem litt hjelp, vi må være voksne på rideleir og gi fot til de som er for lave til å klatre opp på hesten av velferd selv. Bygge skoler, skape arbeidsplasser og en hverdag de kan ta del i for å skape en bedre tilværelse for seg selv. Dette hører vi hver høst i operasjon dagsverks-talene som preker i en hel uke om at vi skal ikke gi fattige mennesker fisk for da har de mat for en dag, vi skal gi de en fiskestang og lære dem å fiske så har de mat resten av livet. Samme prinsipp men andre ord. Det er gode tanker og ungdommer i arbeid men de stenger porten for tankene på den flanken av hjernen når klokken er tre og pengene tjent inn.

 

Den gylne leveregel er en leveregel der man i prinsippet skal leve midt på treet, ingen er rike, ingen er fattige. Men fordi menneskene på jorda føler en trang til å karre til seg mer og mer penger vil aldri en gylden leveregel være mulig å følge. "Vær mot andre slik du ønsker at andre skal være mot deg" er som kommunismen; rosa såpebobler, enhjørninger og magi, helt til den harde og lynskarpe realiteten banker knyttneven i bordet og forteller deg at det er umulig å gjennomføre i praksis. Det er sagt at om man samler inn alle pengene i verden og deler det jevnt på alle menneskene på jorda ville hvert menneske få 200 kroner hver. Tenk litt på det, så spør du seg selv på nytt, hvor like vil du egentlig at vi skal være? Mennesket ble skapt for å elskes, ting for å brukes. Men i steden blir ting elsket og mennesker brukt. Materialismen har vunnet. 

 

Det er prentet inn i vårt overlevelsesinstinkt å karre til oss så mye som mulig. Om det er rikdom målt i siffer, bananer eller landareal. Hadde du levd med stammen i Kongo ville du med største sannsynlighet høste flere bananer enn nabostammen, krangle om hvor grensen mellom stammene skal gå, kanskje til og med stjele bananer fra andre eller starte uroligheter og krig på grunn av uenigheter rundt hvor grensen mellom dere skal gå. Argumentet er enkelt sagt at om du tok et hvilket som helst menneske på jorden og gav det rikdom ville mennesket automatisk bli et dårlig menneske med et indre ønske om mer. Grådighet ligger i menneskets natur, men det gjør også kjærligheten.

 

Derfor vil det aldri bli verdensfred eller likestilling, eller slutt på fattigdom, fordi en alltid vil ha mer av det man har, og det er et ytterst få som velger å trappe ned eller kvitte seg med det de allerede har. Så hva skal vi gjøre? Legge opp, pakke kofferten og reise en problemfri langhelg til London? Late som problemet ikke finnes på samme måte som jeg diskret dytter matsmuler under kjøkkenbenken hver gang jeg griser på gulvet? Nei, vi skal redde verden. Jeg vil redde verden, gjøre den til et godt sted for alle å bo på, og jeg vet hvordan.

 

Jeg er bare sytten, uvitende og dessuten blond, hva kan vel jeg komme med som løser verdens problemer? Vel, jeg kan som alle andre mennesker på denne jord smile. Jeg kan være et godt menneske, gjøre andre godt og sette andres verdier foran mine. Det blir ikke fred, likestilling eller slutt på fattigdom om vi konstant setter norgesmasken av fremmedfrykt og skråsikker uvitenhet foran våre vakre ansikter. Jeg er av den naive typen som tenker at om en møtes, smiler og snakker om det vil ting definitivt bli bedre. Verden vil bli bedre.

11. September 2001, vi er oppe i luften i American airlines flight 175 og det er meldinger I kjærlighet som sendes, ikke meldinger om hat. Det viser at når alt kommer til alt, i vår siste time er det kjærlighet vi omfavnet av, ikke grådigheten og hatet. Jeg går ned Karl Johan og smiler til fremmede mennesker som skeptisk, sakte men sikkert smiler tilbake. Selv om grådigheten og hatet mange ganger virker eminent er kjærligheten og medmenneskeligheten alltid tilstede, vi legger bare ikke merke til det. Og jeg tror at for å redde verden må vi starte i det små, enkelt ved å legge merke til de små fjærene for å se hele fredsduen.

 

Jeg er bare sytten, men jeg vet hvordan verden skal bli til et bedre sted ved å leve etter den gylne leveregel. Det vi gjør som enkeltpersoner kan og har globale effekter. Som vi går, så går verden, for verden er oss. Revolusjonen som vil redde verden er til syvende og sist smilet du gir til den fremmede, det er søpla du sorterer og timene du jobber på OD-dagen. Du redder verden ved å elske dine og ved å bli venner med de du har kranglet med. Om du kan gå inn i deg selv og være fornøyd med det du har, hvis du klarer å sette pris på den du er vil du gjøre verden til et bedre sted ved å svekke grådigheten. Som Helle Gannestad uttalte så fint etter terrorangrepet på Utøya 22. Juli; "Om en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen." Og det er akkurat sånn vi skal redde verden, ved å bekjempe grådigheten én for én, en gang for alle. Vi skal redde verden ved måten vi tenker på, måten vi oppfører oss på og ved å holde de riktige verdiene nærest vår viktigste muskel. Dunk for dunk skal det pumpes ut et bedre sted for alle. Som vi gjør reder vi, og vi skal rede en vidunderlig planet med rom for alle. 

 

Barna i tv-ruta skal smiles til, vi skal bli venner med dem og hoppe opp på hesten sammen med dem etter at vi har gitt dem fot opp på hesten av velferd. Skoler skal bygges av håp og medmenneskelighet, og ikke av dårlig samvittighet. Utdanning skal gis, arbeidsplasser skal skapes og når klokken er tre og skoledagen er over skal vi gå hånd i hånd med våre nye venner. Vi skal være fornøyde og gjøre verden til et bedre sted. Vi skal redde verden.

 

Jeg vil trekke frem et eksempel fra hverdagen min, rettere sagt fra forrige sommer. Da reiste jeg til California på en fantastisk studietur og handlet mat på en matbutikk nær skolen jeg gikk på. Den ene dagen jeg hadde handlet inn noen bær satt jeg en times tid utenfor butikken og ventet på noen venner som enda var inne og handlet, og mens jeg satt der kom en gammel, mørkhudet og ganske fillete kledd mann bort til meg. Mannen spurte høflig om han fikk sitte der med meg, og jeg, skeptisk til nye mennesker med "ikke snakk til fremmede"-prekenen fra mamma i bakhodet smilte jeg skeivt, kløp ekstra godt fast i lommeboken min og nikket forsiktig. For å korte ned historien kan jeg si at det endte med at vi delte på bærene jeg hadde kjøpt, og blant kirsebær og latter fikk jeg meg en ny venn. Der på benken skapte vi fred i verden, skrapte bort en promille fremmedfrykt og gav hverandre rikdom i hverandres selskap.

 

 

Jeg er bare sytten, men jeg vet hvordan verden skal bli til et bedre sted ved å leve etter den gylne leveregel. Det vi gjør som enkeltpersoner kan og har globale effekter. Som vi går, så går verden, for verden er oss. Revolusjonen som vil redde verden er til syvende og sist smilet du gir til den fremmede. Vi skal redde verden ved å være mot andre slik vi ønsker at andre skal være mot oss, vi skal redde verden med kjærlighet, - med et smil.

66 kommentarer Skjul

Silje Jacobsen

13.02.2014 kl.20:41

Wow Ine!! Bære wow!
INE KRISTINE

13.02.2014 kl.20:43

Silje Eid: Åå <3

13.02.2014 kl.20:44

Vet ikke hva jeg skal si. Du er så utrolig flink!
INE KRISTINE

13.02.2014 kl.20:46

Anonym: Tusen hjertelig takk <3
Ingalill

13.02.2014 kl.20:47

Det der va utrulig bra!

skjønna godt koffør du vant med den her stilen, førr det her va helt fantastisk å læs!

Gratulerer btw :D
INE KRISTINE

13.02.2014 kl.20:48

Ingalill: Tusen takk Ingalill :-)
Sigrid

13.02.2014 kl.20:58

Så fantastisk fin! Åh, du har vært utrolig flink med denne Ine! Dette er virkelig noe å være stolt over. Dette kommer til å åpne mange øyne og du kommer til å gjøre en forandring!

Lykke til i New York!
INE KRISTINE

13.02.2014 kl.20:59

Sigrid: Herlighet så fine ord, tusen takk Sigrid! :-)
Amalie

13.02.2014 kl.21:00

Wow! Denne seieren fortjente du, stilen din var helt utrolig bra!:) Gratulerer<3 Skal forresten selv til California på språkreise til sommeren, og gleder meg kjempe masse!

13.02.2014 kl.21:00

Så flink du e ine, og så inspireranes!
Ronja

13.02.2014 kl.21:02

Vettu, denne teksten er helt nyydelig! Har faktisk ikke ord...
INE KRISTINE

13.02.2014 kl.21:03

Amalie: Åå, tusen takk! Heldige deg som skal til California, kos deg masse :D
INE KRISTINE

13.02.2014 kl.21:03

Anonym: Tusen takk!
Louise

13.02.2014 kl.21:03

åååå herlighet! FOR en tekst! Jeg er like gammel som deg, men hadde fortsatt ikke hatt sjans i havet til å skrive en så gjennomført og reflekterende tekst! Du er såå inspirerende, shit altså! Var dette en skoletekst? Et stoort smil til deg Ine :) LOVE IT
Lotte

13.02.2014 kl.21:03

Så utrolig bra skrevet! Ble faktisk litt rørt.. :-)
INE KRISTINE

13.02.2014 kl.21:03

Ronja: Åå, tusen takk Ronja!
INE KRISTINE

13.02.2014 kl.21:05

Louise: Ååå tusen takk for SÅ fine ord! Ja, det var en tekst jeg skrev på skolen til en konkurranse :-) Tusen takk, snille deg!
INE KRISTINE

13.02.2014 kl.21:05

Lotte: Åå, tusen takk :-)
Tonje

13.02.2014 kl.21:08

Føler meg veldig som en lærer nå, men:

Ris: litt småplukk som store bokstaver i Afrikanske og Amerikanske (de skal være små: eks. Norge = stor N, de norske jentene = liten N. Enkel D x 2 i "Som vi gjør reder vi, og vi skal rede en vidunderlig planet med rom for alle." (skal være dobbel D). I tillegg synes jeg at setningen var merkelig skjønte ikke helt hva den betydde? Liten i, i "11. September 2001, vi er oppe i luften i American airlines flight 175 og det er meldinger I kjærlighet som sendes, ikke meldinger om hat." I setningen "Barna i tv-ruta skal smiles til, vi skal bli venner med dem og hoppe opp på hesten sammen med dem etter at vi har gitt dem fot opp på hesten av velferd", ville jeg ha droppet 1 x "med dem" og heller skrevet "vi skal bli venner og hoppe opp på hesten sammen med dem etter at vi har gitt dem fot opp på hesten av velferd".

Ros: Fint virkemiddel å bruke "Jeg er bare sytten" 3 ganger det setter et fint personlig preg på teksten. Bra bruk av virkemidler og eksempler både egenerfarte og ved å trekke inn relevante hendelser som 9/11 og 22/07. Grammatikken er ikke til å klage på og godt og variert språk. Fantastisk bra skrevet, ikke rart at du vant det er 100% fortjent!

13.02.2014 kl.21:08

wow, dette var fantastisk og utrolig inspirerende! du er dyktig!
INE KRISTINE

13.02.2014 kl.21:11

Tonje: Tusen takk for veldig god kritikk, tar det til meg og retter det opp! Setter stor pris på det :-)
INE KRISTINE

13.02.2014 kl.21:11

Anonym: Åå så gøy å høre, tusen takk <3
Pia

13.02.2014 kl.21:11

du sug di hora
Pia

13.02.2014 kl.21:12

neida tulla <3 vest du kom tell å vinn!
INE KRISTINE

13.02.2014 kl.21:12

Pia: :-( haters ass </3
Hedda

13.02.2014 kl.21:12

oii en av de beste tekstene jeg har lest i hele mitt liv!! Så velgjort og god tekst skal man lete lenge etter
INE KRISTINE

13.02.2014 kl.21:13

Pia: <3
INE KRISTINE

13.02.2014 kl.21:14

Hedda: Oii, shit så gøy :D Tusen takk!
Sigrid

13.02.2014 kl.21:22

HerreGUD så fint du skriver Ine! Jeg er frelst! Det er sol om du har samlet tankene til alle du har møtt, og fått de ned på papir. Du er en inspirasjonskilde, en veldig stor en også, det håper jeg du vet!

Du skriver ingen sukkersøt tekst om hvordan vi skulle ønske verden var, men hvordan den er! Fantastisk, rett og slett fantastisk. Jeg er bare seksten, og om jeg klarer å se verden på den måten og innspirere som du gjør nå, om ett år, priser jeg meg lykkelig.

Turen til New York er så fortjent som du får det, ta med deg oss, leserne dine, og redd verden også kan du fortelle oss om det etterpå! For DU vil redde verden Ine, det er jeg sikker på!
Stine

13.02.2014 kl.21:22

Wow! utrolig bra skrevet! dersom alle hadde tenkt som deg hadde verden vært ett bedre sted...
INE KRISTINE

13.02.2014 kl.21:24

Sigrid: Nå ble jeg både smigret og rørt av deg, tusen takk for utrolig fine ord, det betyr veldig mye for meg! Stor klem til deg <3
INE KRISTINE

13.02.2014 kl.21:24

Stine: Tusen takk! Så fint sakt av deg <3
Bella Hope Pedersen

13.02.2014 kl.21:25

herlig :D utrolig nydelig bilde!
Sara

13.02.2014 kl.21:27

Åhh, utrolig bra tekst! Synes absolutt den hadde fortjent en plass i VG eller et annet sted der enda fler kan se den! Vel fortjente flybilletter til NY med andre ord!! Gratulerer :)

13.02.2014 kl.21:27

Herregud, så herlig og bra tekst! Du fortjente virkelig New York-turen med den stilen der :-)
<3

13.02.2014 kl.21:32

helt utrolig :') jeg kan ikke forestille meg at det er noen annen som skulle fortjent denne NY turen mer enn deg! koos deg og nyt det masse !!
Vilma

13.02.2014 kl.21:33

Jeg er helt stum. For en fantastisk bra skrevet tekst! Er så utrolig glad for at jeg tok meg tid til å lese denne teksten. Åpner virkelig opp øynene på en. Tusen tusen takk Ine! God tur til New York, det er så utrolig fortjent!
Susanne

13.02.2014 kl.21:35

Du e så flenk! Sykt fortjent :-D Kom nån tåra der førr å sei det sånn :')
Sunniva Brå

13.02.2014 kl.21:59

Wow, hærrimin så flink du e! Ikke rart du vant, det va virkelig fortjent. Gratulerer :-)
Amalie Baustad

13.02.2014 kl.22:00

Gratulerer så masse,Ine!

Kjempebra tekst, dette fortjente du :-)

13.02.2014 kl.23:30

Fantastisk bra skrevet, sitter med tårer i øynene. Virkelig en tankevekker, tusen takk for at du delte dette.
INE KRISTINE

13.02.2014 kl.23:37

Susanne: Ææ tusen takk! <3
INE KRISTINE

13.02.2014 kl.23:37

Vilma: Herlighet, tusen hjertelig takk <3
ellen reppen

13.02.2014 kl.23:38

Fantastisk bra, Ine! Kos deg så masse i New York, velfortjent seier :)
Ida

13.02.2014 kl.23:44

Helt fantastisk tekst Ine! For å være ærlig ble jeg utrolig rørt og stum av denne teksten. Velfortjent seier! Du kommer til å skape en forandring, dette var helt fantastisk. Tusen takk for at du åpnet øynene mine! :)
INE KRISTINE

13.02.2014 kl.23:52

ellen reppen: Tusen takk, Ellen! Det ska e :)
INE KRISTINE

13.02.2014 kl.23:53

Ida: Tusen takk for det, er stort å høre dere si så mye fint, blir rørt selv.. <3

14.02.2014 kl.08:36

Fantastisk fin tekst! Tårene kom når jeg leste det nest siste avsnittet.. veldig bra tekst! God tur til New york, fortjent!
INE KRISTINE

14.02.2014 kl.08:53

Anonym: Tusen takk!
charlotte

14.02.2014 kl.09:17

herlighet! vel fortjent seier! du er virkelig flink med ord, fikk frysninger. kos deg i new york!
INE KRISTINE

14.02.2014 kl.09:59

charlotte: Tusen takk! :D
Anna Viste

14.02.2014 kl.10:07

Fantastisk bra skreve, og ikkje minst heilt sant.

Du virke som et nydelig menneske, både på utsiden og innsiden.

Velfortjent seier <3
Hanne

14.02.2014 kl.11:08

Har en blogganbefaling av deg på bloggen min hvis du vil se den? :)

http://hanneeim.blogg.no/1392372239_blogganbefalinger.html

14.02.2014 kl.13:35

Er som et friskt pust å lese dette, har lenge følt at jeg er den eneste som tenker på likhet for tiden, og å ville endre verden til et bedre sted. Veldig bra!

14.02.2014 kl.15:08

rørende bra tekst! skjønner godt hvorfor du vant:-) du virker som et så godt menneske!
Sara Josefine

14.02.2014 kl.22:46

<3

15.02.2014 kl.02:43

Dette var en veldig fin og inspirerende tekst, Ine. Dette har du fortjent!
Camilla

15.02.2014 kl.13:46

Wow!! Bare.. WOW!!! Jeg er snart 20 og hadde ALDRI klart å skrive en så bra tekst! Virkelig vel fortjent seier <3 Stå på!
katja

15.02.2014 kl.19:21

WOW!

du skriver helt utrolig bra! Hadde virkelig på følelsen at du skulle vinne, og dette var fortjent!
Anna

15.02.2014 kl.22:53

Utrolig fengende innledning!
Camilla

16.02.2014 kl.22:59

Kjempebra skrevet!! Gratulerer! Skal forresten til California til sommeren selv, gleder meg sykt!

17.02.2014 kl.11:07

WOW, DET HER VAR SYKT Å LESE INE
Lotte

17.02.2014 kl.18:54

Wow! Skjønner godt at du vant! Satt med gåsehud opptil flere ganger :) du er flink! Heldig med premien :) Kos deg i NYC!
Renate

21.02.2014 kl.15:27

Utrolig bra skrevet! En fortjent seier!
Åsne Lindgreen

25.02.2014 kl.23:01

Denne her begynte jeg faktisk å gråte av, gud så flink du er! Kan du skrive litt mer sånne type alvorlige tekster noen ganger? Du skriver så bra!👍
Elisabeth Nilsen

28.03.2014 kl.15:41

utrolig bra skrevet! :) Likte spesielt godt: "Du skal være mot andre som du vil andre skal være mot deg" sier vi, sier englene i oss før hyklerhalene våre vokser ut under englevingene og tvinner krøll på beina til vi faller om i vår egen grådighet. - Tankevekker!:)

Skriv en ny kommentar

hits